-
Taket på voldsoffererstatning bør fjernes
Posted on januar 12, 2012 by admin in erstatningJustisdepartementet har i etterkant av terrorhandlingene sendt ut et høringsnotat vedrørende endringer i bl.a. voldsoffererstatningsloven. Et av forslagene er å øke taket på voldsoffererstatning fra 40G til 60G (4,7 millioner kroner).
Vi er i utgangspunktet positiv til at taket for voldsoffererstatning i lovens § 11 økes. Vi mener imidlertid at taket bør fjernes i sin helhet. Begrunnelsen for å ha en maksimumsgrense er at ordningen dekkes over skatteseddelen, og at det er rimelig at den dekker et normalt liv med et normalt forbruk, slik at de som ønsker noe utover dette må sikre seg ved private forsikringsavtaler. Vi mener maksimumsgrensen på 60G er et dårlig egnet middel for å oppnå dette.
En maksimumsgrense vil gå utover de som er hardest rammet. Det vil si unge skadelidte som er betydelig skadet, og som er uten forsikringsdekning. Det er stort sett voksne personer med gode jobber som har uføre- og ulykkesforsikring.
Hvordan grensen potensielt slår ut kan illuestreres ved en personskadedom som gjelder trafikkskade, Bråtane (Rt. 2002 s. 1436). Katrine Bråtane ble varig lammet fra skuldrene og ned i et trafikkuhell som 11-åring. Hun fikk etter dette behov for ombygging av bolig samt døgnkontinuerlig bistand. Høyesteretts flertall tilkjente Bråtane erstatning basert på kroner 175 000 i årlige pleie- og omsorgsutgifter. Mindretallet ønsket høyere erstatning. Hun ble i alt tilkjent kroner 6 445 250 for påførte og fremtidige utgifter til slik bistand. I tillegg kom erstatning for ombygging av foreldrenes bolig, fremtidig inntektstap etc.
Dommen illustrerer at erstatning for pleie- og omsorgsutgifter utover det offentliges tilbud kan bli betydelig, uten at dette medfører at skadelidte får en levestandard utover et ”normalt liv med normalt forbruk”. Dersom en tenker seg at maksimumsgrensen på 60G ble anvendt på Katrine Bråtanes saksforhold, ville dette medført at hennes totale erstatning ble nedjustert fra ca. 11,2 millioner kroner til 4,7 millioner kroner. Dette ville igjen medført at det ikke var noe rom for å dekke pleie- og omsorgsutgifter. Det må være på det rene at også voldsofre kan havne i en slik pleietrengende situasjon. Det er ubetenkelig å la slike tragiske tilfelle være fullt ut erstatningsmessige, selv om ordningen er finansiert over skatteseddelen.
Når det gjelder forholdet til NOU: 16 Standardisert personskadeerstatning, så går forslaget her ut på at pleie- og omsorgsutgifter skal standardiseres, men slik at de hardest rammede kan bevise seg over til en individuell utmåling. Utvalget eksemplifiserer sistnevnte med ovennevnte dom, jfr. NOU: 16 s. 262. Problemstillingen vil dermed fortsette å være relevant selv om denne erstatningsposten blir regulert i tråd med utvalgets forslag.
Det må antas at departementets begrunnelse for maksimumsgrensen sikter til de tilfelle hvor ressurssterke personer med svært høy inntekt blir utsatt for vold, og dermed havner utenfor arbeidslivet. Slike tilfelle må eventuelt løses ved en maksimumsgrense for beregning av årlig inntektstap.
Les mer om:
